....Igjen
Alexandra plages litt med falsk krupp.
Slik har det alltid vært desverre.

Krupp er arvelig..
Både jeg og Raymond hadde dette som liten,
så det er ikke rart hun også har det.
Det kommer gjerne i forbindelse med forkjølelse,
hvertfall blir hun veeldig forkjøla rett etter kruppen er over.
Det begynte i går.
Rundt tre tiden på natta våknet vi av et gråtende
host som vi kjenner igjen tvert!
Krupp!.. Igjen...
Da er Alexandra forferdelig lei seg
og det er jo ikke rart siden hun ikke får puste,
likevel er hun såå tapper.
Raymond tar henne med for å få gitt henne frisk luft,
etter det blir det litt lettere å puste men det skarret fortsatt...
Vi fikk utskrevet "Ventolin" av fastelegen hennes forrige anfall.
Denne ligger så klart igjen til Mamma og Co på andre siden av fjorden.
Det er slitsomt for alle med et slikt anfall..
-fordi man er så trøtte og hjelpesløse..

Vi bygde opp senga så hun nesten sitter
å vinduet måtte åpnes mer..
Så kom vi oss gjennom denne natta...
NATT TO...
Vi gav henne kruppmedisin dagen etter
og mot kvelden slik man skal.
Men Ventolinen fungerte ikke i det hele tatt,
for klokka elleve samme kveld var det på'n igjen,
og da hjalp det ikke med luft heller.
Var ikke annet å gjøre enn å kle på oss noe fort og
kjøre ned på sykehuset (legevakta) så hun kunne få medisin der.
Dette fungerer jo hvertfall og hun får sovet resten av natta.
I bilen på vei til legevakta

-smilende og blid selv når hun nesten ikke får til å puste!

Endelig fikk vi medisin!
Alexandra så flink å holder i selv

huff stakkar lita :/ d må jo vær kjempefælt for dåkker alle!
SvarSlett